Jakobmesse IV i februar

Av Arne Guttormsen, publisert i Vårt Land, 08.02.2010:

Sanselig messe uten preken
I 10 år har mennesker fra hele Nord-Europa valfartet til Kulturkirken for å oppleve Jakobmessen. – Hit kommer mennesker fra Sverige, Danmark, Tyskland, England og andre land for å hente inspirasjon fra Jakobsmessen, forteller Erik Hillestad. Studentprestene som leder messen, mener også impulsene herfra har gått ut i Norge gjennom de mange teologistudentene som gjennomårene har hentet inspirasjon fra Jakobsmessene.

Fjerde messe
– Å komponere en messe er magisk, sier Karoline Krüger.

Det er hun som har skrevet musikken til også til den fjerde Jakobsmessen som feires for første gang søndag, og Erik Hillestad har forfattet tekstene.

– Ikke noe annet sted innen musikken har du en slik anledning til å <\!p>jobbe med eksistensielle spørsmål. Messen er reisen inn gjennom mørket og opp gjennom lyset. Å skrive en kyrie, selve urropet «Herre forbarm deg», er det mest gripende, sier hun.

Hun fremhever Erik Hillestads evne til å fange både det sanselige og det filosofiske.

– Også det erotiske. For en komponist å få slike tekster å arbeide med er en opplevelse, sier hun.

Årets messe er blant annet et resultat av den dialog som har pågått i et par år med muslimer og gjennom lesning av tekster fra den persiske sufitradisjonen sammen med evangelietekstene.

– Det mørke lyset, kjærligheten som både brenner og er god, er noe vi henter av disse sufidiktene. Her har jeg sett en ny kristologi, sier Erik Hillestad.

Rødvin
Musikerne er hentet fra blant annet Oslo-Filharmonien og Kringkastingsorkesteret og er alle profesjonelle som virkelig ikke spiller for knapper og glansbilder. For å kunne være med i miljøet rundt Jakobsmessen tar de likevel til takke med betaling i naturalia – en flaske rødvin av anstendig merke.

– Rødvinsbudsjettet er betydelig, smiler Erik Hillestad.

Skuespillere fra byens institusjonsteatre og noen frilansere leser tekster fra Bibelen og fra kommenterende samtidspoesi. Liturgene er Oslo studentprester. De holder ingen preken, men arbeider grundig med tekster og bønner fra søndag til søndag.

Lav terskel
 – Det krever mer tid å jobbe med disse tekstene, enn en vanlig søndagspreken, sier Niels Riedl.

Nytt i år er at Thea Stabell har hatt «regi» på messen. Hun har blant annet insistert på at alteret skal stå «skjevt» i kirken noe som prestene ikke uten videre synes er enkelt.

Inger Anne Naterstad påpeker at kirkerommet og messeformen gjør at folk kan velge å komme til messen også som om det var en konsert.

– Terskelen er lav og det er lett å ta med andre hit, sier hun. <\!p>

– At det ikke er preken, gjør at det er mindre autoritært. Språket som brukes er poetisk, ikke dogmatisk som det gamle høymessespråket, sier Ivar Bu Larsen.

– Er det «nok» være med på messen her?

– Jeg skulle ønske vi i tillegg hadde muligheten til å bygge et fellesskap akkurat utenfor denne timen, sier Naterstad.

– For studentene er dette vel så relevant som en gudstjeneste søndag formiddag, tilføyer Riedl.

– Preken og forkynnelse har sin plass. Jeg tror høymessen er en ressonansbunn for Jakobsmessen, og messen her kan være en inngang til andre messer, tror Bu Larsen.

– Vi vet at studentene tar med seg setninger fra messen her søndag kveld som de synger på gjennom uken, sier Valborg Orset Stene.

Nyskapende
Kari Veiteberg er studierektor ved Liturgisk Senter i Trondheim. Hun mener Jakobsmessene viser at det går an.

– Det er mulig å skrive nye bønner og messeledd som ikke er oversatt fra svensk og engelsk. Messene viser at det er mulig å finne metaforer og utsagn som vi ikke har hørt før. De er forfriskende og nyskapende og kan åpne opp mot det hellige.

Hun synes også messene viser at det er mulig å lage liturgier for spesielle sammenhenger slik som her hvor det gjelder voksen ungdom i storbyen.

– Likevel spiller messene opp mot gudstjenesten både i Den norske kirke og andre kirker i verden på en måte som utfyller og fordyper, mener hun.

I arbeidet med å utvikle nye liturgier mener hun Jakobsmessene viser hvor viktig det lydlige og sanselige er.

– Øynene ser alle lysene, det nybakte brødet og en synlig og godt forberedt dekking av nattverdsbordet. Vi oppdager hvor mye forkynnelse det ligger i måten liturgene utfører ledelsen av gudstjenesten. Også når det gjelder tekstlesningen aner vi at ingenting er tilfeldig, men grundig forberedt, sier Veiteberg.

•     * Hver søndag klokken 22 samles et 100-talls mennesker til messe i Kulturkirken Jakob i Oslo.
•     * Søndag ble messen «Rammet av kjærlighet» lansert som er den fjerde Jakobsmessen.
•     * Den første hadde première i september 2000 og ble kalt «Messe for mennesker i bevegelse», Den andre fra 2003 het «Messe i hjemløshetens tid», den tredje i 2005 med overskriften «Messe rundt et dekket bord».
•     * Alle fire messene er komponert av Karoline Krüger til tekster av Erik Hillestad.
•     * Liturger er studentprestene i Oslo.
•     * Sangere og musikere ledes av Marian Lisland og Øyvind Kristiansen som begge har vært med fra starten.
•     * Som de andre medvirkende får musikerne som deltar søndag ingen annen godtgjørelse enn en flaske rødvin.
•     * Musikerne: Ole Andreas Olafsrud (perkusjon), Torkild Søby (bass), Per Willy Aaserud (trompet), Frode Larsen (fiolin), Stine Rem Aarønes (fiolin), Anders Rensvik (bratsj), Sigrun Eng (cello), Kristin Folkvord Pedersen (vokal), Kirsten Ragnhild Grimstad (vokal), Marian Lisland (vokal) og Øyvind Kristiansen (klaver)